Forside
Observasjoner:
- siste 2 dager
- siste 14 dager
- NSKF-arter
- NSKF og LRSK-arter
- sist inn først
Førsteobservasjon
Bilder/galleri
Nyheter 
Artikler
Brukere
Statistikk
Diskusjonsforum
Bruktsalg
Aktiviteter
Linker
FAQ / Hjelp
Hva er fugler.net
okb@fugler.net
|
DISKUSJONSFORUM
På grunn av useriøse innlegg og innlegg som oppfordrer til ulovligheter har jeg dessverre sett meg nødt til å endre litt på diskusjonsforumet.
Fra nå av får du ikke legge inn innlegg uten at du er logget på som medlem. Når du legger inn ditt innlegg vil dette koples opp mot ditt medlemsskap,
samt at tid og IP-adresse vil bli logget. Du kan fremdeles legge inn innlegg som "anonym" utad, men administrator har mulighet for å se hvem som har
lagt inn innlegget. Med andre ord så vil du forbli anonym utad om du endrer navnet under innleggelse, men admin har mulighet til å se hvem som har lagt inn innlegget.
Håper at dette ikke legger noen demper på aktiviteten. Dere er alle velkommen til å legge inn innlegg, så lenge dere holder dere innenfor sømmelige grenser!
Største antall beskjeder vist på en gang: 15 - 30 - 50 - 75 - 150 Nåværende verdi 30
Du må være pålogget for å legge inn innlegg.
-- Tilbake
| Meisetog |
Jeg er helt ny bruker av siden, og har den siste tiden forsøkt å samle info om kjøttmeisen. Denne infoen vil jeg bruke til to formål. For det første: Jeg jobber i barnehage og skal lage et teaterstykke som ungene skal fremføre. Dette stykket skal handle om småfugl. For det andre skriver jeg en barnebok, hvor en kjøttmeis er hovedperson.
Til saken: Er det noen som vet hvorfor meisene samler seg i meisetog, for å samle mat? Hvilke fordeler har de av å lete etter mat i flokk? Har det noe å gjøre med at hver type meis er spesialist på sitt felt, og at de alle i felleskap drar fordeler av dette når de søker i flokk?
Kjøttmeisen er den eneste meisen som ikke hamstrer for vinteren. Kan noen svare meg på hva slags vinter/høst forberedelser den sysler med istedenfor? Hva driver egentlig kjøttmeisen med på sensommeren, når ungene har forlatt redet, og den hektiske tiden er over? Slapper den bare av? |
| 03.10.09 17:07 Magnus Albert Gregusson (E-post er skjult) |
| |
| | Meisetog |
| | Hei Magnus!
Jeg vil anbefale deg å søke etter stoff på nettet.
Bruk feks. søkermotoren "Google", og bruk "Parus major" som søkeord.
Da finner du masse.
Søker du hos antikvariater, kan du finne en artsmonografi (bok) om kjøttmeis. (På engelsk).
På bibliotekene vil du kanskje finne Svein Haftorns "Norges Fugler", Universitetsforlaget 1971.
Bøkene "Norges Fugleatlas" samt "Vinteratlas" er tilgjengelig på nettet. (N.O.F.).
Ja, i et "meisetog" vil fuglene ha en stor fordel mht. utkikk etter rovfugl.
Andre fordeler er at det blir lettere å finne de trærne, der mattilgangen er størst.
Meiseflokken er sammensatt av meiser, spettmeis, trekryper og fuglekonge.
(Med meiser menes: kjøttmeis, blåmeis, svartmeis, granmeis/løvmeis).
Det er riktig at de forskjellige fugleartene "deler" opp treet (seg imellom) når de leter etter mat.
Av forstålige grunner, leter de letteste meisene etter mat ytterst på greinene.
Mens trekryper og spettmeis gjerne holder seg på selve stammen.
Spettmeisene er helt avhengige av treslaga: Ask, bøk, lind og eik. (Om vinteren).
Her er frø og nøtter "hovedkosten" vinterstid.
Det bør nevnes at i en stor eik, kan det være opptil 100 000 insekter, gjemt i barksprekkene.
Enkelte hanner fortsetter å passe på sitt revir, vinterstid. Hunnen derimot, vil ofte slutte seg til en "meiseflokk".
Særlig svartmeis, granmeis og spettmeis er flinke til å gjemme vekk mat om sommeren og på høsten. (Hamstre).
Slike matlagre er fuglen flink til å finne igjen på vinteren. Slike individer har heller intet behov for å bli med i en meiseflokk.
Eldre individer er meget godt kjent i sitt revir, og i primærområdene er oftest mattilgangen god. Selv om vinteren.
Kulda er ikke problemet, men den korte daglengda. (Meisene leter etter mat mens det er lyst).
Hverken blåmeis eller kjøttmeis hamstrer mat til vinterbruk.
Velger kjøttmeisparet å holde sammen viterstid, vil begge kjønn forsvare sitt territorium, mot andre "inntrengere" av samme art.
Blir hannen alene, forsvarer den sitt territorium helt alene. (Mot samme fugleart).
Returnerer "gamlehunnen" sent neste vår, kan hannen godt ha sjekka opp ei ny hun!
(Da blir "gamlehunnen" jaga vekk av både den nye hunnen og hannen).
Da daglenga er mye kortere på vinterstid, bruker fuglene nesten all tid til å lete etter mat.
Så det blir ikke tid til andre sysler. Til det er tida egentlig i knappeste laget.
(Enkelte omkommer av sult, særlig på senvinteren!).
De fleste kjøttmeiser er ferdige med årets unger på forsommeren.
Enkelte (under 5 %!) kjøttmeiser legger to kull. Her er ungedødeligheten svært stor! (I gjennomsnitt).
Når kjøttmeisungene forlater kassa, kommer de aldri tilbake igjen.
Men de blir værende i foreldrenes territorie i ca. 14 dager.
Ungene blir da fortsatt mata av foreldrene, samtidig mens de lærer å søke etter mat selv.
Og viktigst av allt; passe seg for rovdyr og rovfugler.
Etter 14 dager, blir familien oppløst. Ungene flyr hver til sitt. Mens foreldrene blir igjen.
Enkelte kjøttmeishunner vil samtidig med ungestellet, lage nytt reir til 2. kull.
(Som oftest på et helt nytt sted).
Og faktisk begynne å legge nye egg, mens hun passer på ungene av 1. kullet.
Hun starter ikke å ruge før alle egg er lagt! (Gjelder både 1. og 2. kull).
Det er hunnen som er "Sjef" under hele denne perioden. (Reirbygging/egglegging/unger).
Hunnen ruger alene. Hannene kan bidra med mat til hunnen, særlig under eggleggingsperioden.
Mens hunnen ruger, holder hannen vakt på eiendommen deres. Og han passer selvsagt på
mens hunnen har rugepauser, og er ute å spiser.
Det blir litt feil og si at kjøttmeisen slapper av på høsten.
Alle fugler må kontinuerlig være på vakt, og passe seg for predatorer. Også om natta!
Dessuten er det rimelig slitsomt å forsvare sitt territorium mot inntrengere.
Samt å passe på og få i seg nok mat.
Nå i disse tider velger mange kjøttmeiser å overnatte i hule trær eller fuglekasser.
Det er kjøttmeishannen som bestemmer hvilken plass han vil sove på.
Hunnen må finne seg et annet sted. De sover aldri sammen.
Skulle dette skje, blir det kamp, så fjærene fyker! (Les: dun). Og det er alltid hannen som vinner.
(I motsetning til gråspurv og pilfink).
Lykke til!
Mvh Ragnar Reirbygger
|
| | 07.10.09 14:30 Ragnar Hylland (E-post er skjult) |
| |
| | Meisetog |
| | Jeg kan ikke få takket deg nok, Ragnar!
Du sendte meg mye mer informasjon enn jeg håpte på å få gjennom diskusjonsforumet. Tror jeg har nok nå til å starte for alvor med prosjektene (barneteater og barnebok).
Av ren nysgjerrighet: Du kaller deg Ragnar Reirbygger. Da går jeg ut fra at du bygger reir. Hvis du har lyst til å ta deg tid, så vil jeg gjerne vite litt om disse reirene. Hvordan bygger du dem? Til hvilke fugler? Og hvorfor?
Hilsen Magnus. |
| | 12.10.09 16:17 Magnus Albert Gregusson (E-post er skjult) |
| |
| | Meisetog |
| | Jeg har kontakta Magnus direkte, og svart på spørsmåla. |
| | 14.10.09 08:32 Ragnar Hylland (E-post er skjult) |
|
